Brød tar sin tid

Tiden har vært brukt fortløpende, uten stopp og uten tanke for at jeg burde gjøre noe annet enn neste oppgave. Svisj! Ukene har blåst vekk.

Noen oppgaver er valgt vekk, deriblant fakturering og blogg. Fakturering krever at jeg samler inn nødvendig dokumentasjon før faktura fylles ut. Når jeg har det travelt, glipper gjerne de gode intensjonene om å samle kvitteringer på ett sted. Da må jeg på jakt i vesker (og jeg har mange!) og lommebøker (jeg har en til jobb og en privat, men det går i surr når jeg har det travelt).

Blogg er enda nytt for meg og just ingen rutine som bare skjer av seg selv. Ordene kommer ikke dettende ned på papiret. De gnus ut og får slik sin orden på et vis. Normalt må jeg avsette god tid til å gnage ordene frem. I dag kommer de nesten av seg selv. Kanskje fordi jeg har svaret på hva som virkelig gir fremdrift?

Å ha det travelt er disiplinerende fordi oppgavene får sin rekkefølge på grunn av det som skjer, ikke på grunn av det jeg planlegger. Det som utsettes venter på å få sin plass i køen og siden tiden er knapp leter jeg, ubevisst, etter tidslommen som passer til oppgaven. Spennende, eller hva?

Jeg sparer tid på å vurdere, tvile og eventuelt ombestemme meg. Ved en slik måte å være på må jeg stole på at oppgavene får sin plass hvis jeg bare holder farten oppe. Fremdriftsnøkkelen er å ta den oppgaven som passer til tiden som er tilgjengelig akkurat nå.

Prøv da vel! Hvilken oppgave passer til den tiden du har til rådighet akkurat nå? Tenke mindre, handle mer! Jøss, det er selvsagt – og irriterende enkelt.

Ta styring

Forrige uke snakket jeg med kapteinen på en seilbåt. Jeg spurte hva han gjorde for å forberede seg selv og mannskapet på uvær. Han gjennomfører alltid drill på sikkerhetsprosedyrer og sikkerhetsutstyr før de kaster loss, også i solskinn. “Uhell kan alltid oppstå og stormer kan komme fort, selv om himmelen er skyfri akkurat nå” doserte han. “Å være trent på sikkherhetsutstyret er en god forsikring og en mental bevissthet på at alt kan skje. Drill gjør meg tryggere, hvis uhellet er ute. En trygg kaptein er en god kaptein” fortsatte han.

Å seile er frivillig. Men har du kommet om bord som kaptein og båten har lagt fra kai, da er du kaptein til båten har lagt til kai igjen. Sånn er det bare.

 Mental beredskap er et klokt grep for å forberede seg på situasjoner som en ser kan komme. Jeg gjør det hver gang jeg holder kurs. Jeg forbereder meg mentalt på å takle spørsmål jeg ikke har tenkt på. Jeg forbereder meg på hvordan jeg skal takle kritikk eller ros. Det gjør meg stødigere når noe uventet skjer.

Bedrifter bør ha sikkerhetsutstyr i form av klare ansvarsforhold, rollebeskrivelser og gode rutiner. Samhold og samhandling kan kompensere for manglende sikkerhetsutstyr i en vanlig hverdag. Men når stormen setter inn, vil den daglige måten å samhandle på ikke fungere og da vil kaos kunne oppstå. Alle venter på kapteinens ordre!

Seiling i uvær er å teste seg selv. Å være trygg i det utrygge handler om kunnskap, trening og bevissthet om at en kan stole på seg selv og  andre når uværet setter inn. Kapteinen må ta grep for å sette seg selv og sine i stand til å tro på at stormen kan ris av. Kapteinen må være den som kan mest om uværsseiling, for uværsseiling kan fort bli en del av jobben. Og det er ikke alltid den vanlige kursen som leder til mål!

Kast loss!

Siden nyttår har avisene vært proppet med intervjuer om nyttårsforsetter. Morsomt å se hvor forskjellig folk tenker om tema. De aller fleste har gitt opp å ha nyttårsforsett. Hvordan snu på det, mon tro?

Å se for seg en jordomseiling er spennende, men hvis du gang på gang erfarer at du ikke kaster loss, vil du tro mindre og mindre på at du vil komme av gårde. Det blir lettere og lettere å vente med å gå fra kai. Sorgen er at du, helt uten å vite det, har bidratt til å programmere deg selv til å ha mindre og mindre tro på målene du setter deg. “Den beste måten å få en oppgave til å se vanskelig ut, er å utsette den.” sa Churchill. Han var en besluttsom mann. Og takk for det! Ubesluttsomhet kan snus til besluttsomhet.

Første bud er å ha et nyttårsforsett du virkelig ønsker deg. Du må kunne se for deg gleden ved å gjennomføre. Lukk øynene og visualiser eller tegn og fortell. Ved å henge opp resultatet på et sted du stadig ser på, vil motivasjonen til å gjennomføre bli revitalisert med jevne mellomrom.

Andre bud er å ha god nok tid til å gjennomføre, slik at du tåler tilbakeslag. Alle vet at elefanten ikke kan spises i ett jafs. Du må ha tid til å spise del for del. Kanskje må oppgavene deles opp slik at de kan gjennomføres bit for bit? Eller der det noe du må la være å gjøre i denne perioden for å ha mer tid?

Tredje bud er å komme deg utav komfortsonen. Du må tåle læringsfølelsen. For å lykkes med å gjøre noe nytt, må du gjøre noe nytt. Det er dette som er Grue! Motivasjon er ferskvare. Intensjonen om å gjennomføre kan være stor, men forpliktelsen likevel for svak. Spør deg selv: På en skala fra 1 – 10, hvor sikkert er det at jeg klarer dette? Helt ærlig!

For å lykkes med nyttårsforsettet må du ha et du tror på. Hvis svaret er mindre enn et overbevisende 10, har du planlagt fiasko. Juster eller bytt ut nyttårsforsettet ditt slik at du kan svare overbevisende: Ja, dette vil jeg gjennomføre. Da øker du dine sjanser for å lykkes. Da øker du din selvtro på å nå egne mål. Og du trener muskelen som handler om at vi må lære for å utvikle oss. Og jo mer tro du får på å nå mål, jo mer hårete kan målene bli etter hvert. Hørte jeg ja takk til nyttårsforsett? 

Trygt fremover

“Kjenn deg selv!” sto det på tempelveggen til Appolons orakel i Delphi. Å kjenne seg selv innebærer at en bevisst vet hva som er viktig, kjekt eller kjedelig. Slik kan en maksimere det som er viktig og kjekt og styre unna det som er kjedelig. Slutten av året passer for oppsummering og ettertanke.

En fremgangsmåte er å starte med en liste over gylne øyeblikk fra 2010. Øyeblikk da du levde og husker som et godt minne, smått eller stort. De gylne øyeblikkene er en skattekiste for påfyll av energi i hverdagen.

Fortsett nå med en mer systematisk oppsummering. En saklig og nøktern vurdering av året. Start med januar. Hva skjedde på jobb og i fritiden? Hva skjedde i februar? Fortsett slik til du har listet opp de viktigste hendelsene i løpet av året. Du kan stole på at det du husker, er det viktigste fra 2010.
Når oversikten over året er klar, kan du stille deg spørsmål som: Hva vil jeg karakterisere som suksess eller vellykket? Hva mestret jeg? Hva gav meg pågangsmot og iver? Hva fikk meg til å stråle? Hva er jeg takknemlig for? Dvel gjerne med det du er takknemlig for før du fortsetter: Hva var utfordrende? Hva var kjedelig og uutholdelig? Hvilke hindringer møtte jeg? Hva er uferdig og må fortsette i 2011? Hva har jeg utsatt? Helt ærlig, hva utsetter jeg? Hva har 2010 lært meg? Hvis jeg skulle bruke et ord på å beskrive 2010, hvilket ord ville det være?

Det er ikke viktig at du kan svare på alle spørsmålene. Hensikten er å sette tankene i sving slik at du bevisst kan tenke igjennom det som var viktig for deg i 2010. En balansert refleksjon skal gi motivasjon og lyst til å endre det som knirker og gjøre mer av det som fungerer. Kanskje åpne opp for drømmer.

Neste år er like rundt hjørnet og nå vet du hva du skal ta med til 2011 og hva du er ferdig med. Men mest av alt vet du at gylne øyeblikk venter, fordi du nå vet hvordan du kan skape de. Farvel 2010.

Godt nyttår og velkommen 2011!

Planen min var å starte med blogg i 2006. Da hadde jeg vært tidlig ute. Jeg er litt sånn. Tidlig ute. Men kundene ble mange og tiden ble brukt opp. Ja, det er i det minste den offisielle versjonen. Den mer sanne versjonen er at grue var mye større enn glede. Jeg klarte ikke se for meg at jeg skulle få glede av å være aktiv på nett eller at jeg hadde noe der å gjøre. Jeg utsatte, utsatte og utsatte. Vips så er 2010 snart ferdig.

Planen min nå er å dele noe av det jeg har erfart om personlig utvikling, kommunikasjon og væremåte på bloggen min. Jeg ser at det jeg lærer fra meg, får betydning for dem jeg jobber for og jeg vil gjerne nå flere. Gleden av å bidra med ”det lille” som gir så stor effekt for enkeltmennesker, gjør at nå kan grue være grue for gleden av å dele vinner. Det tydelige motivet, å gi andre inspirasjon til personlig utvikling og vekst, gjør det enklere for meg å takle grue.

Vel, jeg kan ergre meg over at jeg ikke startet med dette i 2006, men jeg velger heller å glede meg over at jeg endelig har funnet en god nok grunn til å vinne over grue. Jeg tar kontroll og starter nå. Jeg har samtidig null kontroll for jeg vet ikke helt hva jeg kommer til å skrive om eller hvordan dette vil bli om bloggen blir en suksess.

Det er uvesentlig. Læring skjer uansett, sa mor mi. Det er godt å ha valgt selv. Jeg har bestemt at nå skal jeg møte min egen grueglede.  Jeg har startet. Lykke til, hvisker jeg til meg selv.

Når glede er større enn grue – det er da vi gjennomfører!

Bakgrunnen min er fra bank og IT, hvor jeg har vært selger, leder og konsulent. Jeg er utdannet økonom på BI, men pleier å si at jeg er mer opptatt av mennesker enn tall. Jeg er profesjonell coach og tok utdannelse via Coaching Training Institute i 2001. Siden 2003 har jeg vært selvstendig næringsdrivende. Se fullstendig CV her (PDF).

Jeg er levende opptatt av hvordan mennesker samhandler og hvordan den enkelte kan ta ansvar for egen kommunikasjon og væremåte. Jeg holder en rekke kurs om tema, spesielt rettet mot selgere og ledere. I tillegg til kurs har jeg individuell coaching med mennesker som vil bli bedre kjent med seg selv, sine muligheter og uutømmelige potensial. Alle kan mer enn de aner!

Den letteste måten å få tak i meg på er å sende meg en e-post på bodil.berntsen@acoach.no eller følge meg på Twitter eller Facebook.

Velkommen til min grueglede!