Brød tar sin tid
Tiden har vært brukt fortløpende, uten stopp og uten tanke for at jeg burde gjøre noe annet enn neste oppgave. Svisj! Ukene har blåst vekk.
Noen oppgaver er valgt vekk, deriblant fakturering og blogg. Fakturering krever at jeg samler inn nødvendig dokumentasjon før faktura fylles ut. Når jeg har det travelt, glipper gjerne de gode intensjonene om å samle kvitteringer på ett sted. Da må jeg på jakt i vesker (og jeg har mange!) og lommebøker (jeg har en til jobb og en privat, men det går i surr når jeg har det travelt).
Blogg er enda nytt for meg og just ingen rutine som bare skjer av seg selv. Ordene kommer ikke dettende ned på papiret. De gnus ut og får slik sin orden på et vis. Normalt må jeg avsette god tid til å gnage ordene frem. I dag kommer de nesten av seg selv. Kanskje fordi jeg har svaret på hva som virkelig gir fremdrift?
Å ha det travelt er disiplinerende fordi oppgavene får sin rekkefølge på grunn av det som skjer, ikke på grunn av det jeg planlegger. Det som utsettes venter på å få sin plass i køen og siden tiden er knapp leter jeg, ubevisst, etter tidslommen som passer til oppgaven. Spennende, eller hva?
Jeg sparer tid på å vurdere, tvile og eventuelt ombestemme meg. Ved en slik måte å være på må jeg stole på at oppgavene får sin plass hvis jeg bare holder farten oppe. Fremdriftsnøkkelen er å ta den oppgaven som passer til tiden som er tilgjengelig akkurat nå.
Prøv da vel! Hvilken oppgave passer til den tiden du har til rådighet akkurat nå? Tenke mindre, handle mer! Jøss, det er selvsagt – og irriterende enkelt.